ADHD

Attention-Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD), regnes som en utviklingsforstyrrelse hovedsakelig av nevrologisk natur, og påvirker ca 5% av verdens befolkning.
Det er en funktionsnedsettelse, og ikke en sykdom, som viser seg i barndommen og beholdes gjennom hele levetiden, selv om problemene kan synes avta med årene. Sannsynligvis fordi man lærer seg å “takle det”, og unngår de situasjoner som er mest problematiske.

Forstyrrelsen er preget av et stadig mønster av uoppmerksomhet og/eller hyperaktivitet, samt glemsomhet, dårlig impulskontroll eller impulsivitet, distraherbarhet og der ingen medisinsk kur er tilgjengelig. ADHD fremstår å være svært arvelig, men det finnes også tilfeller av trauma eller eksponering for giftstoffer. Behandling involverer vanligvis en kombinasjon av medisiner, atferdsendringer, endringer i livsstil og rådgivning. Symptomene på ADHD er ikke så avvikende fra normal oppførsel som andre kroniske psykiske lidelser, men man kan være litt “mer enn” enn de fleste andre på visse områder.
Imidlertid har ADHD vist seg å virke funksjonsnedsettende, og mange ugunstige livssituasjoner er forbundet med ADHD.

ADHD er en vanskelig diagnose for å stille der mange informanter (foreldre, lærer, skole, sykepleier, …) informerer via spørreskjemaer eller gir egen vurdering. I blant forsterkes besluttningsunderlaget med ytterligere objektive test som CPT (Continuous Performance Tests) og iblant med estimering av motorisk aktivitet . Dette kan medføre lange ventetider for å komme til en første utredning.

De viktigste tre (kjerne) symptomene på ADHD er som nevnt uoppmerksomhet, impulsivitet og motorisk hyperaktivitet.
Opatus CPTA måler disse tre enhetene, men er ikke et rent ADHD-test.
Vi måler objektivt hvor mye man beveger mobilen; hvor mange feil gjør man og hvilke; hvor konsekvent responsen er og den generelle reaksjonstiden.

Vi overlater det til klinikeren å avgjøre hvorfor det kan være viktig å kvantifisere disse enhetene for å hjelpe en viss pasient bedre.